<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=812955475519473&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Berit Svendsen: Små ting - enorme muligheter

Internet of Things har et enormt uforløst potensial. Skal dagens ledere kunne hente ut fremtidens verdiskapning, er de nødt til å ta i bruk den nye sensorteknologien som nå ligger foran øynene deres. Det skriver Berit Svendsen om i dette innlegget.

Berit-SvendsenVisste du at Norge er et av verdens mest digitale land der Norges befolkning leder an med 98 prosent internettpenetrasjon og 83 prosent smarttelefonpenetrasjon?

De siste ti årene har internettbruken hatt en nærmest eksponentiell vekst. De aller fleste av oss er koblet til internett – bare ti år etter at den første iPhonen kom på markedet. Da var det knapt datatrafikk i mobilnettet.

I dag er situasjonen nærmest totalforvandlet – nå utgjør trafikken på mobilnettet 97 prosent data og tre prosent tale. Det gjenspeiler en økning i datatrafikken på hele 60.000 prosent bare de siste ti årene. Utbyggingen av mobilnettet har fulgt utviklingen. Ifølge Ookla Speedtest har Norge verdens raskeste mobilnett. Der Telenor har en gjennomsnittsfart på 72 megabit i sekundet, som gjør Telenor til verdens raskeste operatør. Gjennomsnittet for alle norske operatører er 63,13 mbit/s som gjør at Norge her også havner på en førsteplass i verden.

Derfor er Norge i front

Nå er det tingenes tur til å kobles til nettet – alt vil kobles på og dette vil endre samfunnet rundt oss.

Bare i 2017 var det estimert 2,32 milliarder smarttelefonbrukere over hele verden. I 2020 predikerer statista.com at det nesten vil være tre milliarder smarttelefonbrukere, og innen samme år spår eksperter at hele 50 milliarder sensorer og «ting» vil være tilkoblet nettet.

I tillegg forespeilet GSMA Intelligence en formidabel vekst i IoT med inntekter i 2015 på 1,1 billion dollar globalt – som er en syvdobling fra 166 milliarder dollar i 2016. For å sette tallet i kontekst er 1,1 billion dollar den totale forventede inntekten i hele den globale telekombransjen i 2025. 

Norge er imidlertid i front når det kommer til maskin-til-maskin-kommunikasjon (M2M-kommunikasjon) globalt, og inntar tredjeplassen – rett etter New Zealand og Sverige. Men hva skal til for å bli ledende i verden? Da trenger det norske næringslivet å se potensialet i å koble flere ting på nettet.

  • 4. april 2019 er det duket for Oslo Business Forums neste konferanse, Digital Leadership. Lurer du på hva du kan lære mer om på denne konferansen? Finn ut mer her! 

Disse to hoveddriverne bør du være obs på

Verdien i å koble ting på nettet,  såkalt Internet of Things (IoT) ligger i muligheten til å gjøre analoge objekter digitale – og hente ut informasjon og data fra disse. Det gir oss reell sanntidsdata og kan brukes til å ta bedre beslutninger.

For selskaper finnes det primært to hoveddrivere for å ta i bruk IoT i stadig større grad:

  1. Selskapene blir mer effektive, sparer kostnader og miljøet.
  2. Økt bruk av IoT stimulerer til økt innovasjon for å skape bedre tjenester og nye forretningsmodeller.

Det største potensialet ligger i bransjer hvor det er store muligheter for å strømlinjeforme prosesser, øke produksjonen, skape bedre tjenester og nye forretningsmodeller.

Noen eksempler på selskaper som går foran

Det er allerede flere aktører som har klart å ta i bruk ny, smart teknologi. Oslo Kommune er en av dem. De har installert smart teknologi i 80.000 lyspærer. Ikke bare har kommunen kuttet driftskostnadene ved lyspærebyttene med 40 – 50 prosent, men de har også redusert kraftforbruket med 40 – 50 prosent.

Et annet eksempel er droner koblet til 4G-nettet som allerede brukes i overvåkningen av strømnettet. Dronene filmer kraftlinjene, og med kunstig intelligens klarer man å kartlegge uregelmessigheter. På bare en time klarer faktisk systemet å analysere mer enn det to personer tidligere har klart på et år. Dette er bare et eksempel på hvordan tingenes internett gjør en utrolig viktig tjeneste for samfunnskritisk infrastruktur. Ved å  bruke droneteknologi i dokumentasjon, proaktiv kartlegging av behov, feilsøking og verifisering av utført arbeid, kan vi redusere kostnader og øke kvaliteten i infrastrukturen.

Et tredje eksempel er at det vil være dobbelt så mange som er eldre enn 80 år i 2040. Når vi fyller 80, ønsker vi ikke å bli institusjonalisert. Det er akkurat det som skjer i dag. Vi ønsker heller å bo  hjemme så lenge som mulig.

I dag er helsesektoren er Norges mest arbeidsintensive industri med 1/8 av de ansatte. Og i offentlig sektor arbeider hver andre medarbeider i helsevesenet. Hvis alle som var eldre enn 80 skulle havne på sykehjem i 2040, hadde vi vært nødt til å bygge 30 nye sykehjem årlig  Det skjer ikke. Helsesektoren vil briste hvis vi ikke gjør ting annerledes og tar teknologi i bruk. Ved å bruke IoT-sensorer kan vi overvåke eldre som bor hjemme, og hjemmehelsetjenesten kan kun bli varslet når hjelp faktisk trengs.

Bærum kommune har vært tidlig ute med digitalisering – blant annet for hjemmehjelpen. De går fremdeles med fysiske nøkler. Bruker de imidlertid digitale nøkler, vil de bare trenge en app for å låse opp alle dørene de skal åpne gjennom dagen. Resultatene fra Bærum kommune er tydlige: Hver hjemmehjelp sparer 30 minutter på hver eneste vakt ved å gjøre akkurat dette. Innfører Bærum kommune denne teknologien for alle pleietrengende i eget hjem, vil kommunen spare 6 millioner årlig. Det er penger som kan brukes på noe mer verdifullt. 

Om du skal lykkes med tingenes internett, har jeg noen viktige tips. Verdien i IoT ligger der du finner skalafordeler.

I tillegg trenger du to typer kompetanse:

For det første trenger du digital kompetanse eller mennesker som forstår teknologien, og for det andre vil du trenge ansatte med dybdekompetanse om industrien du opererer i. Sammen vil disse to typene kompetanse kunne finne enorme muligheter innenfor tingenes internett – for alle bransjer.