<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=812955475519473&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Johan Brand: Vi rygger inn i fremtiden

Avgjørelser tas stadig hurtigere, ofte med hjelp av intelligente verktøy, laget av en liten gruppe i tech-eliten. Men hvilken metodikk burde vi egentlig legge til grunn for design og utvikling av nye tjenester? Det skriver gründer Johan Brand om i dette innlegget.

Digitalt-lederksapboks-stor_versjon2-johanbrand-1Teknologien som skal redde oss fra støy, fossilt brennstoff, bomringen og hundre år gammelt design er under angrep. EU har vedtatt en lovgivning som krever at alle nye el-biler skal utstyres med en kunstig lyd som gjør det lettere for fotgjengere å oppdage de stillegående kjøretøyene i trafikken – allerede fra 2019. Intensjonen er god, men når vet vi at 50 prosent av nybilsalget i Norge allerede er elektrisk, er dette en drastisk endring som mange ikke vil forstå før de opplever støyen i hverdagen.

Dette er et godt eksempel på hvordan EU ønsker en inkluderende designstrategi ved å  foregripe et mulig samfunnsproblem, og ta hensyn til særlig en svak gruppe – de blinde. Det er enkelt å forstå denne brukergruppens problemstilling. Ingen ønsker å føle seg utrygge i trafikken og oppleve å bli påkjørt.  

Samtidig er støy en av vår tids største forurensninger, og stillhet en av våre siste goder som moderne teknologi skulle ta vare på. Her er det interesser som kan fremstå som motstridene. Jeg mener det er feil, og som resultat av dette har vi endt opp med en helt bakstreversk løsning.

Et klassisk feilgrep

Fra et innovasjons- og ledelsesperspektiv er dette en bortkastet mulighet til å innovere på lokal, nasjonal og global arena. Vi prøver å jobbe for et samfunn med mindre forurensning, høyere trivsel og redusert risiko. Da fremstår det som smått utrolig at man snur seg mot en løsning som feiler på to av tre krav, og velger å fremheve det som er en av de mest negative faktorene med fossile biler – nemlig motorstøy.

Man burde jobbe for en løsning som ivaretar både blinde og alle andre fotgjengere. Samtidig som man jobber for et nullutslippssamfunn av støy. Blinde som en superbruker i dette scenarioet, vil kunne hjelpe oss med å designe en global løsning for lydløs transport og fotgjengerinteraksjon i trafikkbildet. I stedet for å være nostalgiske, bør vi heller ta inn over oss utfordringen og se de nye mulighetene dette skaper.  For dette er entreprenøren og tjenestedesigneres drømmesituasjon: med klare brukerkrav, myndigheters vilje til å forme fremtiden og et enormt marked.

Motstand former kunnskap

God kunnskap og gode produkter oppleves som en selvfølge når de settes ut i livet og fungerer, men veien til målet er ofte kronglete og full av motstand. Motstand former kunnskapen og resulterer i at sluttporduktet ofte er raffinert og fungerer. Men det hender vi ser oss rundt i hverdagen og tenker: hvordan i huleste er dette blitt lovlig, hvordan har dette produkt blitt laget, eller hvordan er denne strategien blitt rullet ut?

twoex-johanbrand

To ideer som kanskje ikke er veldig gode: iPad-potte og en Youtube-bok. 

Skribenten Sondre Sommerfelt minner meg på at dette kalles - ‘dialektikk’ i filosofien. Altså hvordan motsetninger går opp i en høyere enhet - en tese fører til utviklingen av en antitese, og kampen mellom disse fører til en syntese – en høyere enhet som dermed blir en ny tese. All utvikling skjer gjennom denne prosessen. Tese, antitese og syntese. Kritikk og motstand er grunnleggende for både forskning og all annen utvikling. Spesielt viktig nå om dagen i design og tjenestedesign: hva fungerer, hva fungerer ikke.

Noen ganger var kanskje ideen god, men verden har endret seg og den gode ideen er ikke lenger relevant. Vi tar nå genialiteten i iPhonen som en selvfølgelighet, og har nesten begynt å irritere oss over at det som var genialt for 11 år siden, ikke er det lenger.

Kunsten er å påse at kunnskapen og produktene går gjennom riktig type motstand før det rulles ut og konstant møter denne motstanden internt i selskapet. Vi i We Are Human tar i bruk inkluderende designstrategi og egen utviklet metodikk for dette.

«It seamed like a good idea, at the time»

Ledelse i en «digital verden» er grunnleggende den samme som i alle andre epoker, men konteksten er annerledes på grunn av verktøy, mengde data, kompleksitet, hastighet og ikke minst opplevd transparens. Fordelen er at man kan skape og endre mer komplekse organisasjoner og produkter hurtigere enn før, men også at de rives ned og utkonkurreres raskere.

Personlig har jeg liten tro på at man skal ta hurtige avgjørelser, med mindre man blir tvunget til det. Likevel ser jeg svakheter i mange organisasjoner i dag, ved at det tas for hurtige avgjørelser. Organisasjoner er stresset på grunn av usikkerhet. Det oppleves at endringer skjer for fort og man har et 'fear of missing out'-syndrom.

Investorer liker å tro at de er langsiktige, men de kan ofte gjøre de mest fatale avgjørelser fordi de ikke sitter i førersetet. Fravær på nærhet til marked og en daglig tilstedeværelse kan være en fordel, men også en risiko.

Kaleidoskop process

Men det finnes en vei ut av dette uføret, og vi har heldigvis mange eksempler på ledere og organisasjoner som har verktøy de bruker i denne prosessen.

Som Obama elegant forklarte under Oslo Business Forum for noen uker siden, om hvordan han gjorde det i det hvite hus: «Når jeg skal ta en avgjørelsene, passer jeg på at problemet er belyst fra alle vinkler, det vil si at jeg passer på at mennesker som representer alle sider av problemet sitter rundt bordet og forteller meg om deres innsikt og syn på problemet».

Dette kaller jeg en kaleidoskop prosess: du vrir og vender på fakta med en åpent sinn, setter deg inn i saken fra alle brukere, kunder og bedrifters ståsted. Men skal du klare dette, må du bruke en solid metodikk.

Dette krever tålmodighet og styrke, for man må ofte stå i mot sin egen intuisjon og organisasjonens fordommer. Problemet er best beskrevet i Thinking, Fast and Slow, av Daniel Kahneman. Hvor han går i dybden på menneskers to ulike systemtankegang. Fort, intuitivt og emosjonelt, eller sakte, kalkulert og logisk.

Det er en fordom å tro at man ikke har fordommer

Det ligger en kjempeutfordring nå som vi som designer tjenestene skal hjelpe oss alle med å ta avgjørelser fremover. Teknologien blir populært omtalt som kunstig intelligens, og den kommer til å bli like full av fordommer, feil og overraskelser som alt annet mennesker skaper av intelligente systemer. Et dagsaktuelt eksempel er den amerikanske grunnloven, en demokratisk bauta, som nå er under sterkere press enn noen gang.

Vi ledere kan ikke skyve avgjørelser i den digitale alder over på algoritmer før vi skjønner hva de er foret på. Det er viktig å forstå at dagens datasett er hovedsakelig historisk data, av varierende kvalitet og full av fordommer. Derfor må vi designe metodikk som er data informert, men drevet av menneskelig intellekt. Av den grunn at vi vet hvordan vi analyserer, avdekker og jobber med menneskelige fordommer.

«Don’t go data driven, but data informed»
- Jamie Brooker, We Are Human og Kahoot!-grunnlegger.

Lover og regler

Lovgivning rundt omkring på jorden har blitt endret for å skape mer inkluderende samfunn med tanke på alder, kjønn, kultur, bevegelseshemninger og fattigdom. Det skapes nå også lovgivning for et mer inkluderende digitalt samfunn på et dypere nivå, EU leder an i denne kampen med GDPR og andre forbruker rettigheter.

Støydirektivet for el-bil er som nevnt et godt eksempel på hvor man har ønsket å ha en inkluderende strategi. Merk også i denne sammenheng at andre former for helt stillegående biler ikke vil få dette kravet, så det ligger i seg selv et bias her i at bare elbiler blir lydløse.

Spør ikke hva digitaliseringen kan gjøre for deg, men hva kan du gjøre for digitaliseringen.

Vi må utøve god ledelse i tiden som kommer. For det hjelper ikke å skrike til uvitende politikere og embetsverk at de ikke vet. Vi må selv skape løsninger som tar innover oss samfunnsutviklingen og utfordringene, og tilby dette i åpne prosesser til beslutningstakere. Vi må ta på oss jobben med å informere og lære opp alle som søker makt og innflytelse. For meg er det dette, ekte digital ledelse handler om.