<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=812955475519473&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Isabelle Ringnes & Marie Louise Sunde: Talk the talk to walk the walk

Subtil diskriminering er vanskelig å sette fingeren på. Som å se at språket vi bruker til daglig er med å opprettholde eldgamle kjønnsstereotypier, skriver Isabelle Ringnes og Marie Louise Sunde. 

Isabelle Ringnes, Marie Louise Sunde, Lederblikk«Når bestemte du deg for å bli karrieremann?»

«Det var vel ikke noe jeg bestemte meg for, jeg havnet her. Jeg har egentlig alltid vært mest opptatt av å ha det gøy på jobb, jeg».

På spørsmålet vi stilte flere av Norges fremste mannlige toppledere under innspillingen av en kampanjefilm til #hunspanderer, falt dette svaret naturlig.

Svaret er like utenkelig for en kvinne som spørsmålet er for en mann. Samtlige kvinnelige toppledere som er blitt stilt samme spørsmål, avleverte tydelig gjenbrukte fraser om tidlig strategi i utdanningsløp, tydelig forventningsavklaring ved inngåelse av ekteskap og nøye planlegging av familieløpet.

Innlegget fortsetter under videoen: 

De sprikende forskjellene i svarene sier sitt. Men det var ikke forskjellen i hvordan menn og kvinner legger karriereløpet sitt vi var ute etter å belyse. Det vi ønsket å belyse med spørsmålet er hvordan ubevisste stereotypier fargelegger språket vårt: hvordan de speiles i spørsmålene vi stiller hverandre, og ordene vi bruker for å beskrive hverandre. Kjønnsstereotypier i språket er ofte så inngrodd i kulturen vår at vi knapt legger merke til dem om vi ikke er oppmerksomme. Konsekvensene er større enn vi tror.

«Ikke vær så jentete, a!»

Hvor ofte har du som kvinne hørt at du er en kjerring eller bitch om du er «vanskelig»? Eller at du kjører, løper og kaster «som en jente?» At du ikke skal være så «jentete» om du er nølende? Fått spørsmålet om du har PMS eller mensen om du er bestemt?

La oss snu det.

Hvor ofte har du blitt bedt om å manne deg opp når du skal være modig? Blitt fortalt at «du har baller» om du har gjort noe tøft?

Kulturen vår har opparbeidet et ordforråd der ord som er kvinnelig relaterte er blitt synonyme med negative og nedlatende ord. Imidlertid blir ord relatert til menn blir sett på som positive og oppbyggende.

Enkeltvis er ikke disse ordene, kommentarene eller spøkene graverende. De er til og med vanskelige å påpeke uten å bli tatt for å være i overkant «følsom» eller «sutrete». Men akkumulert gjennom  utallige generasjoner, er de toneangivende for samfunnet, og atferdsendrende for kvinner og menn.

Effekten starter tidlig

Effektene av et kjønnsfarget språkbruk brer seg allerede i ung alder. I 2014 belyste en Always-kampanje problemstillingen på en måte som mange kunne kjenne seg igjen i. I en studien av mer enn 1300 jenter mellom 16 og 24 år, fant de at over halvparten (56%) av jentene fikk dårligere selvtillit ved inngangen til tenårene, og at kun 19 prosent hadde en positiv assosiasjon til frasen «som en jente». Videoen viser at på bare noen få år, har oppfatning av assosiasjoner til kjønnet skiftet betydning for jentene.

Innlegget fortsetter under videoen: 

Studier viser at det allerede i 6-årsalderen er mindre sannsynlig at jenter tror de selv eller andre jenter kan være «brilliante». Det er også mer sannsynlig at jenter skygger unna aktiviteter som krever eksepsjonell intelligens. Det viser undersøkelsen «Gender stereotypes about intellectural ability emerge early and influence childern´s interest» fra januar 2017.  

Historiebøker, ordforråd og samfunnet generelt bekrefter daglig en kultur dominert av menn. Det er representert i utallige fasetter – enten det er den overveldende majoriteten av menn som innehar politiske maktposisjoner, leder verdens største selskap eller styrer militære prosesser. Vi vil belyse disse i påfølgende artikler, men i denne omgangen vil vi trekke frem noe av det som angår oss alle til daglig. Der våre individuelle valg kan resultere i et kollektivt løft; nemlig språket vi bruker til daglig slik at vi er oppmerksomme på dem.

Altmulig-MANN

Adelsmann, businessmann, kjøpmann, embedsmann, domsmann, fylkesrådmann, kameramann, styreformann, politimann, talsmann, nordmann. Et Google søk viser at hele 497 ord i det norske ordforrådet inneholder ordet mann. Hvor mange ord inneholder ordet kvinne?

Nærliggende er vaskedame, barnehagetante og dagmamma- betegnelser som ytterligere understreker stereotypiene.

Før nettrollene angriper oss og bekrefter problemstillingen ytterligere, vil vi understreke at det på ingen måte kun er menn som forsterker stereotypiene i språket vi bruker. Faktisk viser studier at kvinner i like stor grad henvender seg mot jenter og kvinner annerledes enn gutter og menn.

Ærlig spørsmål: kjenner du deg igjen?

Vi forteller våre unge jenter at de er fine og flinke; vi forteller våre unge gutter at de er barske og modige.

I tillegg oppfordrer vi tenåringsjenter til å være forsiktige og ansvarlige; og unnskylder tenåringsgutter sin motsatte oppførsel med «de er gutter».

Vi stiller spørsmål til unge kvinnelige talenter i næringslivet om «ikke de skal ha barn?», og spør ambisiøse menn om de vurderer å ta «pappaperm».

Vi stiller suksessfulle kvinner spørsmål om hvordan de klarer å få familiekabalen til å gå opp; men vi antar i stillhet at suksessfulle menn har hjemmeværende koner.

En nylig studie fra Mayo klinikken bekrefter at vi også introduserer kvinner ved fornavn og menn med titler og etternavn.

Den akkumulerte effekten av dette underbygger stereotypene. Det påvirker hvordan vi ser på oss selv og hvordan vi ser på andre.

Vår oppfordring er at vi som enkeltpersoner må begynne å reflektere over hvilke spørsmål vi stiller hverandre, hvilke antakelser vi gjør, hvilke komplimenter vi gir og hva slags ord vi bruker.  Dersom du er i tvil – spør deg selv om du ville sagt det samme til vedkommende uavhengig av kjønn. Om svaret er nei, er det verdt å tenke som en ekstra gang før du ytrer deg.

Det er vanskelig å se det som alltid har vært der

Problemstillinger vi belyser i #Hunspanderer er forutinntatte holdninger og stereotypier. Dette er av naturlige årsaker en utfordring å belyse. Det krever litt av oss som enkeltpersoner å bli oppmerksomme. Det krever langvarig og kollektiv endring å utfordre «etablerte sannheter» og holdninger som bestandig har eksistert.

Tilbakemeldingene har vært overveldende positive. Flere mannlige toppledere i landets største bedrifter har sagt at de har fått en solid oppvåkning rundt problemstillingen. De har innrømmet at de tidligere ikke har forstått omfanget av fordommer og hindringer kvinnene i bedriften opplever jevnlig. At de i visse tilfeller måtte innrømme at de ikke trodde dette var noe som angikk deres bedrift. Mindre overraskende, men vel så viktige, var tilbakemeldingene fra kvinner, både anonyme og offentlige, overveldende. Å ha en tilrettelagt arena for å ta opp sensitive tema i en ufarlig setting med fokus på bevisstgjøring fremfor skyld har gjort forskjell.

If not us, who? If not now, when?

Vi tror konsekvent på at det første steget for å løse et problem er å anerkjenne at det eksisterer. Med #Hunspanderer-kampanjen har vi på mange måter lykkes i dette. Vi har fremdeles mange flere å nå, både globalt og nasjonalt. Om du ønsker å gjøre en forskjell ved å engasjere din bedrift, anbefaler vi deg å printe ut våre snakkekort tilgjengelig på instagram, facebook og på nettsiden vår og arrangere en lunsj internt der dere tilrettelegger for å «ta praten». Og om dere skulle høste positive resultater og ønsker ytterligere samarbeid med oss har vi mange planer i vente og oppfordrer dere til å ta kontakt med oss hello@shesgotthis.co.