<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=812955475519473&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Slik påvirkes hjernen din av algoritmene

– De eier algoritmen, de eier robotene og de eier informasjonsmengden. Da er det et privat selskap som eier verden da, forteller Sigurd Grytten.

Han skulle bare jobbe to år i PR-bransjen før han skulle videre. To år ble til 14 og i dag er Sigurd Grytten (44) partner og rådgiver i Zynk Communication & Leadership. Fra før av har han erfaring som Ap-politiker, stortingsrepresentant, leder av Europabevegelsen og leder for PR-byrået Burston Marsteller i Norge. I den nyeste episoden til ‘De som bygger det nye Norge’ forteller Grytten om teknologi, politikk og polarisering i lys av algoritmenes makt.

Polarisering skaper avstand

Dette er en utvikling som Grytten mener kan forsterke polarisering i et samfunn. Han beskriver hvordan digitalisering og ny teknologi også kan skape avstand mellom grupper fordi man har ulikt syn på hvordan digitaliseringen virker inn på egne liv. Der menneskene på den ene siden vil omfavne fremtiden og fordelene som følger med. Mens menneskene på den andre siden mener det påvirker dem i negativ retning.

– Hvis din far har vært gårdbruker eller fisker, så er det 40 prosent mer sannsynlig at du ikke liker omstilling og forandringer. Men hvis din far var administrerende direktør har du  40 prosent mer sannsynlighet til å syns at det er bra med omstilling og forandringer.

Han setter denne utviklingen i lys av algoritmer og hvordan de kontrollerer innholdet vi presenteres for daglig.

–  Nå får hjernen hjelp av algoritmer, noe som innebærer at når du har «liket» ulike innlegg og gir uttrykk for at du liker Trump eller Hillary. Da får du også presentert et bestemt utvalg av saker og én bestemt virkelighet, forteller Grytten.

Algoritmene kan styre markedet

I følge Grytten har algoritmene makt også i markedene. Som eksempel forklarer Grytten hvordan markedets usynlige hånd, som fordeler ressurser, kan være en algoritme.

– Allerede i dag har du børs-roboter som klarer å agere i et marked. Hvis vi tenker oss at kompleksiteten blir sterkere og sterkere, så ser du at det er fult mulig å se for seg. Og her kommer også digitalisering inn for hvor vi må gå også i Norge. Vi må overvåke egne produksjonsprosesser mye mer effektivt og finne ut av hvor vi har ressursene, samt øke produktiviteten gjennom digitalisering. Det innebærer også at vi gjennom digitale prosesser må ha full oversikt over markedene våre, råvarene våre og hvor forbrukerne er. Så vil en algoritme kunne styre markedet mer effektivt til markedet.

– Alt blir politikk

Når alt blir design, robotisering og digitalisering forklarer Grytten at alt blir politikk. Han mener at et av problemene i dag er at politikerne abdiserer – de ser på digitalisering som noe man må tilpasse seg, istedenfor å utvikle politikk for hvordan man skal møte digitaliseringen. Her peker han blant annet på at man må ha et bevisst forhold til hvordan man kan unngå ekstrem kapitalkonsentrasjon. Som eksempel trekker Grytten frem Google.

– De eier algoritmen, de eier robotene, de eier informasjonsmengden, da er det et privat selskap som eier verden. Da må man ha et forhold til når kapitalkonsentrasjonen blir for stor og vite når man skal ta styring. Og det er det vi ser som en stor del av tillitsgapet, de opplever ikke at deres interesser blir ivaretatt. Det er et enormt rom til politikere som aktivt vil ta tak i hvordan man ønsker å utvikle en politikk og utvikle det norske samfunnet. Hvordan vi skal ta i bruk digitalisering og opprettholde demokrati i møte med digitalisering.

Vil du høre mer om ledelse, teknologi, innovasjon og endringer? Sjekk ut podkasten `De som bygger det nye Norge` i samarbeid med Silvija Seres.